Nylig var jeg på slippkonsert på Parkteateret med Danny Midnight. Det vil si, forestilling er bedre ord for dette enn konsert. For her er det mye drama, og en karakterfremstilling som er sjelden i musikksammenheng. Det synges ikke, ikke en gang et refreng etter daklamasjon av vers. Likevel spiller musikken en viktig rolle i totalen, under konserten (i motsetning til albumet) særlig trommene. Uforståelig er egentlig ikke ordet som satt igjen i meg da forestillingen med The Incomprehensible Danny Midnight Orchestra var over. Nå er bandnavn som virker fjerne på selve innholdet ikke noe nytt, men det må sies at dette var direkte stoff. Det var sterkt, det var tydelig og det var ikke mulig å unnslippe det sterke blikket til hovedpersonen, stemmen som ville helt inn i sjelen og de tunge rytmene fra trommeslager Thomas Oxem på trommepodiet bak Danny Midnights prekestol helt framme på scenekanten. Det var ikke noe privat eller sårbart over dette. Tvert imot var det herlig overspilt, beskjeden om en tilværelse som er langt fra idyllisk, ble levert med en kraft som fikk meg til å tenke at noe går tapt hvis det tungt teatrale forsvinner helt i de små tvetydigheters poetikk. Dette gikk opp i en høyere enhet, tidvis rystende, noen ganger ladet med endetidsvisjoner. Ordet svovelpredikant dukket opp i meg, ikke minst forsterket av grepet med prekestolen, den oppslåtte boken (Bibelen?) og det hardet, hvite lysdesignet.
Albumet finnes her: https://theincomprehensibledannymidnightorchestra.bandcamp.com/album/metamorphoses?search_item_id%3D2497582566%26search_item_type%3Da%26search_match_part%3D%253F%26search_page_id%3D4936368394%26search_page_no%3D0%26search_rank%3D2=
