Acustic Debris liner notes

My new solo album follows a simple rule: only recordings made on my Martin D25K acoustic guitar are allowed here. Everything was recorded at Under Oak Studio (which sounds more impressive than saying "in our house"). Three of these tracks first appeared as Bandcamp singles during 2025–2026.

The music wanders from acoustic ambient territory to sudden eruptions of almost aggressive sound, then off again into melodic, fabulatory detours. If any of these improvisations seem to hint at a blues, or even Norwegian folk music, or other musical languages, that is probably because they have become part of my musical reflexes over the years. Nothing was planned. Everything was improvised.

But why do this at all?

It's a question I've occasionally been asked by honest people with enough courage to overcome their conflict avoidance and challenge me. It isn't a bad question. For some, "everything was improvised" may explain everything and create the expectation of something worthwhile. Many others—perhaps most—will wonder why, whether they dare ask the question or not.

Why make an album that combines melodic improvisation, more or less recognizable references to existing musical styles, and something approaching "non-idiomatic" music?

My answer is short, but problematic: I wonder whether Homo sapiens and planet Earth are a good idea or not.

As I lift my eyes from the screen where these words are appearing, I can see a tree covered in green leaves, a mother thrush searching for worms while her hungry, still-dependent chick hops after her, demanding food. In the shade beneath the tree (thrushes hop; starlings stroll). Fifty yellow hawkweeds nod in the wind on their long stems. Yesterday I saw a badger nearby.

At the same time, the atmosphere is bursting with carbon dioxide. In East and West, despots sit calculating whether throwing a medium-sized nuclear bomb might gain them ten percentage points in the polls, while other bastards shoot children or drive vans into people enjoying an ice cream in the town square.

So my answer to the question "why?" is twofold:

I don't know.

But this is the only thing I can do. 

Listen/buy at https://tellefogrim.bandcamp.com/album/acoustic-debris

Grillsesong

1.

Denne grillkurven er sunnere enn alt annet jeg noen gang har grillet med-det skulle bare en familiemiddag til før jeg innså feilen ava min-jeg pleide å pakke grønnsaker og reker inn i aluminiumsfolie og deretter legge dem rett på grillen-det viste seg at  folien ved høye temperaturer kan slippe ut metaller rett i maten som jeg serverte familien min-og jeg fikk aldri noen ordentlige grillstriper eller den røykfylte grillsmaken med folie-bare giftige stoffer i hver bit-nå griller jeg aldri uten brynn grillkurven min-den er laget av slitesterkt rustfritt stål og har et åpent design som gjør at flammene kommer ordentlig gjennom-det er bare å fylle den, legge den på grillen og kjøre igang-grønnsaker og reker får ordentlige grillstriper ekte røyksmak og ingen metaller som havner i familiens mat. Og det som vikelig overbeviste meg, den tåler oppvaskmaskin og har livstidsgaranti ikke mer folie ikke mer unødvendig avfall-og jeg føler endelig at jeg kan være trygg på det jeg serverer familien-jeg kjøpte to og brukte pakketilbudet-en til meg og en som gave til kona mi. nå griller vi aldri uten dem

2.

Denne grillkurven er sunnere enn alt annet jeg noen gang jeg innså feilen ava min-jeg pleide å pakke grønnsaker og reker inn i aluminiumsfolie og deretter legge dem rett-grillstriper ekte røyksmak og ingen metaller som havner i 

brukte pakketilbudet-en til meg og en som gave til kona-på grillen-det viste seg at  folien ved høye temperaturer kan slippe ut metaller rett i maten som jeg serverte-åpent design som gjør at flammene kommer ordentlig familien min-og jeg fikk aldri noen ordentlige grillstriper har grillet med. det skulle bare en familiemiddag til før mat. Og det som vikelig overbeviste meg, den tåler-eller den røykfylte grillsmaken med folie-bare giftige stoffer i hver bit-nå griller jeg aldri uten brynn grillkurven min-den er laget av slitesterkt rustfritt stål og har et gjennom-det er bare å fylle den, legge den på grillen og kjøre igang-grønnsaker og reker får ordentlige familiens oppvasmaskin og har livstidsgaranti ikke mer folie ikke mer unødvendig avfall-og jeg føler endelig at jeg kan være trygg på det jeg serverer familien-jeg kjøpte to og mi. nå griller vi aldri uten dem

3.

Alt alt annet annet annet at at at ava ava aluminiumsfolie aluminiumsfolie avfall-og avfall-og denne grillet gjennom-det som temperaturer aldri gave grillen-det grillstriper griller vikelig reker grillkurven metaller familien-jeg rett skulle oppvasmaskin kona til tåler åpent har meg pakke gjør røyksmak min-og giftige og før min-den ekte i på mat. kjøpte noen livstidsgaranti grillen og og noen jeg innså grillkurven komme brynn jeg grillstriper med. høyere sunnere ordentlig som den vi bare aldri en lagt flammene det serverte føler slippe rustfritt bruke rette hver bit-nå uten aluminium? nei dem det ved familie metallene igang-grønnsaker meg, grillet stål kjøre få familienes kunne grillet med aldri mer folie ikke mer unødvendig pakketilbudet-en den jeg og en som til ordentlige min-jeg pleide å og reker inn i og deretter legge dem rett havner i brukte på viste seg at folien ved høye kan slippe ut metaller rett i maten som jeg serverte familien ordentlige kommer familien gjennom-design laget av slitesterkt rustfritt stål har et det er bare å fylle den legge den på grillen og kjøre igang-grønnsaker og reker får ordentlige grillstriper ekte røyksmak og ingen metaller som havner i maten det som overbeviste meg den tåler familiens oppvasmaskin og har livstidsgaranti ikke mer folie ikke mer og jeg føler endelig jeg kan være trygg på det jeg serverer kjøpte to og mi. nå griller vi aldri uten dem dem dem røykfylte grillsmaken med folie-bare giftige stoffer i hver til før feilen ordentlige alt annet jeg noen gang jeg grønnsaker aldri uten dem.

Bussdrøm

Mandag 13:43 Er på St Hanshaugen nå. Venter på 37bussen til Sagene. Så 20-bussen derfra. Er der 14:15

Mandag 13:51 Litt forsinket, bussen har stoppet ved et lyskryss som lyser rødt i alle retninger. Sjåføren sier det er på grunn av trekkfuglene, men det er ingen fugler her. Bare en mann med cello i regnet.

Mandag 14:07 På vei ned Ullevålsveien i feil kjøreretning. Sjåføren sier han følger en gammel trasé som bussene brukte før trikkene kom. Folk nikker som om dette er normalt, men ingen trikkeskinner her.

Mandag 14:18 Tror ikke vi kommer til Sagene med det første. Vi kjørte akkurat inn på en smal grusvei bak et gartneri. Bussjåføren slo av lyset inne i bussen og sa at “det er best for revene”.

Mandag 14:44 Nå står vi ved en innsjø jeg aldri har hørt om. Vannet er helt svart. Sjåføren sier dette er Bonntjern, men så legger han til at Bonntjern egentlig ikke er et sted, men en dybde.

Mandag 15:02 Dekningen forsvant et øyeblikk. Vi kjører ned en bakke som virket altfor lang. Flere passasjerer har begynt å kle av seg ytterjakker som om vi skulle under bakken. Nakne røtter over frontruta. Trær med røttene opp i lufta. Klokker som smelter.

Mandag 15:41 Bussvinduene har blitt tv-skjermer. Barn med propeller på hodet løper langs veikanten. En plante med form som et esel vokser i en potte utenfor et våningshus. Sjåføren sier han følger Dødehavsrullene, hvis jeg ikke hørte feil.

Mandag 16:13 På vei ned under Hornindalsvannet. Vinduene er dypt mørkeblå. Det driver fisk forbi ute som sakte snur seg mot oss uten å svømme.

Mandag 16:29 Sjåføren stopper fordi en gammel dame skulle av på bunnen. Han åpnet døren rett ut i vannet. Hun gikk ut som om hun hadde gjort dette mange ganger før.

Mandag 17:08 En mann med slips kom på med to plastposer fulle av jord. Han stemplet et gammelt Ruterkort ved å føre det forbi tinningen til damen med persianerhatt. Pipelyden skar i ørene.

Mandag 17:44 Tror vi kjører oppover igjen. Flere i bussen klapper hver gang vi passerer en tunnelåpning. Ingen vet hvorfor. På bakerste rad sitter det en hund med refleksvest.

Mandag 18:03 Sjåføren sier han beklager forsinkelsen, men at “det oppsto en mindre forskyvning i Nordland”. Han sier det med påtatt nasal mikrofonstemme. Folk med åpne munner, men lyden som kommer er samplet fra Hanne Kroghs debutplate.

Mandag 18:39 Nå ser jeg plutselig flere måner utenfor vinduet. En liten gutt peker og sier “den grønne er vår”.

Mandag 19:11 Vi er visst ikke i Norge lenger. Veiene er røde her. Lange broer uten rekkverk mellom fjell som lyser skarpt og gult innenfra. Sjåføren påstår hardnakket at dette er den raskeste veien til Torshov etter klokka fire.

Mandag 20:02 En kvinne spør når vi er framme. Sjåføren ler på en måte som gjør alle stille. Han sier: “Det kommer an på hvilken framme du mener.”

Mandag 20:48 Nå kjører vi sakte gjennom et boligfelt på planeten Betelgeuse 23. Husene ser ut som våte steiner. Folk der ute vanner mørket med hageslanger.

Mandag 21:26 Jeg prøver å følge med på GPS, men kartet begynner å stave ord jeg aldri har sett før. Ett av dem er kanskje et gatenavn, eller kanskje en sykdom.

Mandag 22:10 Vi stopper ved en bensinstasjon ute i et slags tåkehav. Et skilt peker mot Majorstoga isenkram. Kjøper kaffe. Hun i kassa har på seg en gammel sporveisskjorte fra 1987 og sier at linje 37 alltid har vært vanskelig.

Mandag 23:31 Nå er det natt, men en variant jeg ikke har opplevd før. Er ikke de stjernene altfor nære? En av passasjerene mener at vi fortsatt bare kjører i ring rundt Bjølsen. Han uttaler Bjølsen med feil tonefall, som i bønder. Jeg håper han har rett. Når jeg snur meg mot ham for andre gang er han blitt til en blind mekanisk ravn.

Tirsdag 01:12 Bussen står stille. Ingen vet hvorfor. Sjåføren sitter med hendene i fanget og ser ut i mørket. Så sier han stille: “Vi må vente til innsjøen sovner.”

Tirsdag 02:47 Vi kjører igjen, men veldig sakte. Det er skog utenfor bussvinduene. En tenåring på første rad spiller lav techno i valsetakt fra mobilen sin. Det høres ut som regn i et parkeringshus.

Tirsdag 05:18 Sjåføren tar en ekstra runde rundt en rundkjøring som henger i løse lufta. Han sa at det var på grunn av veiarbeid ved Orionbeltet.

Tirsdag 07:55 Bette Davis kommer på og setter seg ved siden av meg. Flere har begynt å kjenne hverandre. Den blinde politikommissæren deler ut klementiner. Noen sier vi sikkert er fremme før helga.

Tirsdag 09:14 Nå kjører vi gjennom Sagene, men ikke den Sagene jeg kjenner. Alle bygningene er dekket av mose og det står kuer på takene. Sjåføren sier vi er “nær den opprinnelige versjonen”.

Tirsdag 11:03 Bytter buss. Den nye ser eldre ut enn den vi forlot. Setene er trukket i et stoff som minner om innsiden av gamle fiolinkasser.

Tirsdag 12:39 Vi tar av fra veien og kjører over bunnen av en innsjø igjen. Denne gangen ser jeg sykler, handleposer og en gammel måke med hornbriller helt nederst i mørket.

Tirsdag 15:22 Sjåføren stopper for å slippe forbi et tog som ikke eksisterer lenger. Vi venter i nesten mens et usynlig lokomotiv passerer.

Tirsdag 18:07 Jeg har glemt hvorfor jeg egentlig skulle til Sagene.

Onsdag 08:11 Beklager sent svar. Mobilen ladet ut da vi kjørte gjennom den lille solen bak Carl Berners plass.

Onsdag 08:46 Tror faktisk vi nærmer oss nå. Sjåføren har begynt å rydde i papirene sine. Han plystrer Ornette Colemans siste slager.

Onsdag 09:03 Nei vent. Vi tok feil av en avkjøring og havnet i et enormt veikryss under havet. Det står blå skilt mot steder som “Minnene”, “Vestbredden av tirsdag”, “Sentrum”.

Onsdag 12:28 Folk går av litt etter litt. De bare reiser seg og forsvinner ut i tåke eller skog eller stjernefelt. Ingen sier ha det.

Torsdag 00:14 Nå er vi bare fem igjen på bussen inkludert sjåføren. Han virker eldre nå. Kanskje veldig mye eldre.

Torsdag 03:51 Han fortalte oss hvorfor turen tar så lang tid. Han sa linje 37 egentlig er laget for å samle opp alle som er litt forsinket i livet. Alle som sa “jeg er der om tjue minutter” og aldri helt kom frem.

Torsdag 06:18 Vi kjører gjennom Oslo igjen. Vanlig Oslo denne gangen. Kiwi. Byggmakker. Nakne mennesker som går til jobb med kaffekopper. Alt virker mistenkelig normalt.

Torsdag 06:31 Sjåføren peker fremover. Neste stopp, Epsteins øy, sier han.

Torsdag 06:32 Men så legger han til: “om man skal være helt nøyaktig.”

Tirsdag 08:02 En kvinne spør når vi er framme. Sjåføren ler på en måte som gjør alle stille. Han sier: “Det kommer an på hvilken framme du mener.”