Mine briller er utslitt. Nye koster så mye at det er fristende å gå for en blindestokk i stedet.

 De jeg har på nesa nå er blitt 5 år gamle, kjøpt på Brilleland på Majorstua her i Oslo i 2020. Noen få uker etter anskaffelsen løsnet den ene stangen, og lot seg ikke stramme. Jeg tok kontakt, og fikk til min store overraskelse beskjed om at jeg hadde kjøpt Brillelands egen "design"brille og at det derfor ikke fantes deler til min brille. Beskjeden var så surrealistisk at jeg måtte be henne gjenta. Hørte jeg riktig, er du sikker på dette, det er ingenting du kan gjøre for å hjelpe, var mine oppfølgingsspørsmål. Det eneste hun kom opp med var et forslag om at jeg kontaktet hennes kollega på en filial nede i sentrum, som skulle være litt ekstra kreativ med deler og skrutrekker. Da jeg dagen etter kom dit, fikset han brillene på to minutter med en liten skrue han hadde liggende. Jeg gikk videre i livet i håp om at det ikke skulle skje noe mer alvorlig med brillen. Til tross for hyggelig utgang på mitt første problem så jeg for meg verre ting, og tenkte at det er en butikk jeg i hvert fall skal styre unna neste gang. Nå har neste gang kommet. Brilleland-brillen har fått psoreasis. Den såkalte coatingen har gått i oppløsning. I tillegg har mine øyne blitt litt svakere. Dermed bar det til optiker og så ut i butikken (ikke Brilleland!). Jeg kjøpte ikke noe der og da, til tross for at det var halv pris på glassene nå som det er Black Week. Likevel er prisen for min nye brille over 4000 kroner, en pris som smerter i kontonerven og får meg til vurdere blindestokk, evt hund (joda jeg vet at det hadde blitt mye dyrere, men jeg har alltid ønsket meg hund. Jeg traff en ung Welsh Corgie på Sagene i går kveld. Veldig ivrig, veldig glad, men Welsh Corgie finnes vel ikke som blindehund? Sorry, jeg går meg bort her.) 

Det jeg gjorde var å gå på nettet og søke etter progressive briller fra Kina. Jeg fant det jeg tror er en seriøs "aktør" og fylte inn detaljer fra min nye brilleseddel. Pris pluss frakt og moms kom opp i 1300 bols, men fingeren stoppet på vei mot "fill in your card details". For hva hvis jeg får Brilleland-opplevelsen en gang til. Hva hvis for eksempel et glass faller ut etter tre uker? Jeg så for meg for meg med doble lesebriller på nesen, hodelykt i pannen og superlimtuben i høyre hånd ved skrivebordet. All respekt for driftige kinesere, men jeg tør ikke. Jeg får heller bake brød noen måneder framover.