eg kjenner ho att
det er stjerna frå igår
det er fortsatt berre vår
men ho har alt skjerpa stråleknivane sine
skarpe som brev frå skatteetaten
glir
over himmelen
siktar seg inn
gjer klår beskjed om morgonen
befalar meg å sjå til auga mine svir
virituost via ei teslarute
eg og sykkelen unngår berre såvidt grøfta
rett i hjernen hvor ho lager tre små eksplosjonar
for å tvinge meg til å hugse
sjå! no!
for du veit kven eg er, fortsatt?
No comments:
Post a Comment