Verden er en kontinuerlig strøm av lyder. Noen er laget av mennesker, noen er resultater av ting vi gjør, og noen er (rester av?) natur. Mange høye, noen lave, fjerne, nære, lyse og mørke. Som regel lytter vi passivt, uten å skille mellom begreper som «musikk» og «bråk». Men det går jo også an å lytte aktivt, som Øyvind Hellner og jeg gjør i Metusalem. Her finnes ikke et ferdig materiale som skal realiseres, men et lydlandskap som oppstår i øyeblikket. Spenningsfeltet musikk-lyd er ikke noe vi forsøker å løse, men noe vi beveger oss i.
Vi flykter ikke fra alt det vi har hørt og spilt gjennom våre tilsammen 120 års voksenliv – tvert imot. På våre beste dager er alt dette til stede som en slags erfaringsbank. Men ingenting av det opphøyes til regler. Materialet brukes ikke fordi en oppskrift, regelbok, lærer eller forbilde sier at det «skal» brukes, men bare hvis det har mening i øyeblikket.
Det er i denne åpne leken – mellom det kjente og det ukjente, mellom struktur og oppløsning – at noe kan oppstå som verken er ren lyd eller tradisjonell musikk, men kanskje noe i retning av et «levende, lyttende felt». Mulig det bare finnes i en paralell verden, men vi prøver uansett, på Volapük kommende lørdag (Løvenskioldsgate 10a
Ta trikk nr 12 eller 15 til Elisenberg. Første på scenen ca kl 19.30
Entre: 135 kr)
No comments:
Post a Comment