Meningen bak mitt soloalbum “Learning to miss a beat” fra november 2025:
Jeg tar ofte med meg en av barnebarnas kosedyr på konserter. Jeg plasserer den oppå forsterkeren som en påminnelse om noe vesentlig: at perfeksjon er ren unaturlighet – og at de som bare søker ferdighet (og ikke lek), vil finne lite av virkelig verdi.
Bak disse låtene – noen basert på tilbakevendende figurer eller melodier jeg arbeider med, én bygget på et nedskrevet «head», de fleste oppstått i øyeblikket – ligger en erkjennelse. Min kjærlige lærer- og filologfar, en mann som hadde rett i mye, tok feil i å bruke så mye energi på å ha rett: på den presise uttalen av et ord, eller på barnas skolekarakterer.
Dette albumet handler om det jeg har lært siden da: at et samfunn som forsømmer kreativitet og uttrykk er en fattig nasjon, uansett hvor mange rett-på-streken-elever eller disiplinerte barn det frembringer.
Man kan si at ikke bare dette albumet, men hele mitt engasjement for improvisert musikk gjennom de siste tretti årene, har vært et dypt personlig prosjekt – en dialog mellom meg og min egen historie, inkludert mine for lengst avdøde foreldre, og med verden rundt meg. De noe dystre slagordene som følger albumet er i den forstand refleksjoner ment for meg selv, ikke forskrifter for hvordan andre bør leve.
x
No comments:
Post a Comment